Å være i 40-årene

Jeg er i begynnelsen av 40-årene. Selv føler jeg meg selvsagt akkurat like ung som før, i hvertfall inne i hodet mitt. Foreløpig føler jeg ikke at alderen tynger så mye, egentlig, selv om jeg jo ser i speilet at jeg etterhvert fortjener betegnelsen godt voksen og ikke lenger ung voksen, for å si det slik.

Men noen forandringer merker jeg jo i forhold til 30-årene. Både på godt og vondt.

 For  å ta det vonde først: Selv om mannen min og jeg begge er så heldige at våre foreldre alle fire fortsatt er i live og stort sett friske (bank i bordet!), så har flere av våre venner på vår alder mistet én av foreldrene i løpet av de siste årene. Noen har allerede mistet begge foreldrene sine. Det er trist og vondt når stadig flere av foreldregenerasjonen faller fra. Først og fremst selvsagt vondt for dem det gjelder, men også vondt for oss som deler deres sorg og smerte og som innerst inne (selv om vi ikke orker å tenke på det) vet at det samme før eller siden vil skje oss. La oss håpe på siden. At det blir lenge, lenge, lenge til.

En annen vond ting er når par i vennekretsen går fra hverandre. Det er vondt, også for oss rundt. Og vanskelig, fordi det nesten er uunngåelig å velge side – eller at en av dem det gjelder – gjør valget for deg.

En tredje negativ ting jeg merker nå som jeg er over 40 er at man ikke er «usårbar» lenger, at man «plutselig» får helseproblemer, om enn ikke noe veldig alvorlig, og at man ikke orker så mye som før. Det maner til ettertanke, gir varsel om at man kanskje må roe ned litt og ta mer hensyn til helsen enn man har gjort før. Stresse mindre, spise sunnere, trene mer, få mer søvn.

Men det å være i 40-årene har også positive sider. Man er gjerne forholdsvis veletablert, med stabil (om enn ikke alltid) jobb og inntekt, forholdsvis god økonomi, og man har gjerne klart å karre til seg en bra bolig også.

I tillegg begynner barna å bli store, noe som gjør det mulig å bruke litt tid og krefter på seg selv, partneren og venner igjen, selv om hverdagen fortsatt er hektisk, spesielt all kjøringen til og fra fritidsaktiviteter.

Konklusjonen får vel være at det er fint å være i 40-årene, tross alt. Uansett så er alternativet veldig mye verre!

9 Responses to “Å være i 40-årene”


  1. 1 frydefull oktober 28, 2007, kl. 9:10 pm

    Jeg er så enig, så enig. Den roen og sikkerheten jeg har i livet mitt nå hadde jeg ikke som tyveåring. Men jeg skulle gjerne vært 20 år igjen og ha den roen og sikkerheten jeg føler nå.

  2. 2 andromedasunivers oktober 28, 2007, kl. 9:19 pm

    Ja, det der med ro, trygghet og også selvinnsikt og livserfaring er virkelig verdifullt. Men jeg ville ikke vært 20 år igjen uansett, tror jeg. 30, kanskje, men ikke 20.

  3. 3 Mona oktober 28, 2007, kl. 9:24 pm

    Se! Hun lever! Hipp hurra! 🙂

  4. 4 Mona oktober 28, 2007, kl. 9:26 pm

    Selve innlegget skal jeg svare på i 2014.

  5. 5 Avil oktober 28, 2007, kl. 9:27 pm

    Du finn meg her: http://www.haustljos.wordpress.com
    velkommen skal du vere, Andro!

  6. 6 andromedasunivers oktober 28, 2007, kl. 9:52 pm

    Takk, Avil!

    Og så må jeg le av Mona. Du er deg selv lik! Jeg kommer nok snart innom en blogg nær deg, forresten!

  7. 7 Mona oktober 28, 2007, kl. 10:23 pm

    Velkommen skal du være. Hvis du tør. *fåreglis*

  8. 8 andromedasunivers oktober 28, 2007, kl. 11:17 pm

    Been there, done that! 🙂

    Og jeg kommer nok innom flere ganger!

  9. 9 turkis november 5, 2007, kl. 7:34 pm

    Tilbake på ordentlig!

    Jeg er glad for å være 31 år. Det er veldig fint og trygt og behagelig. Selv når renta stiger som bare fy.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s




Andromeda

Andromeda har vært nicket mitt i flere år på flere ulike fora og jeg identifiserer meg veldig med det. Jeg valgte det hovedsakelig pga klangen, selv om jeg liker at det er en historie bak nicket. Det uttales forresten Andr'omeda, altså med trykk på o. Andromeda var en kjent skikkelse fra gresk mytologi, hun ble senere et stjernebilde og kan sees på himmelen sammen med sin mann Persevs og sin mor Kassiopeia. I tillegg er Andromeda kjent for alle hobbyastronomer som nærmeste galakse til vår egen galakse, Melkeveien.

Kalender

oktober 2007
M T O T F L S
1234567
891011121314
15161718192021
22232425262728
293031  

Kategorier

LENKER

Encyclopedia Mythica: www.pantheon.org Astronomer mot orddeling: www.folk.uio.no/tfredvik/amo/ www.boligbytte.no www.allwords.com www.ilovelanguages.com/ www.unilang.org www.astronomi.no/ www.spiegel.de www.stern.de

%d bloggere like this: