En ny erfaring

På torsdag gikk jeg til legen fordi jeg ble mer og mer tungpustet, så mye at det slet meg ut.

 Jeg har aldri vært alvorlig syk, så jeg forventet beskjed om å ta det med ro litt, og kanskje antibiotika hvis nødvendig. Og jeg var redd for at legen ikke skulle ta meg alvorlig. Han hørte ikke noe da han lyttet på meg, og jeg følte meg ganske dum. Men etter at han hadde tatt prøver og strevd lenge med å måle blodtrykket mitt så han på meg og sa at han måtte legge meg inn på sykehus!

Blodtrykket mitt var skyhøyt og noen av prøvene var i grenseland. Dessuten er jeg arvelig disponert for blodpropp.  Jeg skjønte ikke helt alvoret, så jeg dro tilbake til jobben for å gjøre ferdig noen saker. Men da kastet kollegene mine meg ut og en av dem kjørte meg til sykehuset.

Der tilbragte jeg de neste 6 timene med å vente og innimellom ble det noen undersøkelser, blodprøver og CT-undersøkelse av lungene med kontrastvæske.  Sent på kvelden fikk jeg vite at legen var usikker på tolkingen av bildene, men at det kunne være lungeemboli, dvs to små, perifere blodpropper. Så jeg ble overført til Hematologisk Avdeling for videre undersøkelser. Det var et sjokk. Jeg dro hjemmefra om morgenen for å jobbe og ta en rask legesjekk og havnet på sykehus!

Videre vurderinger og undersøkelser dagen etter konkluderte med at det heldigvis ikke er blodpropp, men at blodtrykket er for høyt og må følges opp og at jeg har betydelig nedsatt lungekapasitet, men har noe effekt av astmamedisin. Men jeg må utredes nærmere ved Lungeavdelingen senere. Så nå, to dager etter, er jeg utskrevet og hjemme igjen. Med en ukes sykemelding, resept på medisiner og henvisning. Og noen erfaringer rikere.

Jeg har aldri vært alvorlig syk, aldri overnattet på sykehus uten i forbindelse med fødsel. Jeg tror denne erfaringen har satt ting litt i perspektiv for meg, at jeg har lært noe og blitt oppmerksom på ting jeg tidligere ikke har tenkt så mye over.

1. Oppussing av nedslitte sykehusavdelinger bør prioriteres. For det første fordi omgivelsene påvirker pasientene og pårørende, ikke minst barn som kommer på besøk, men for det andre også av hygieniske årsaker.

2. De ansatte på norske sykehus gjør en fantastisk jobb, til tross for begrensede ressurser og triste omgivelser.

3. Jeg har også lært mye om meg selv, faktisk. Bla har jeg fått en påminnelse på at jeg er veldig heldig og har mye å være takknemmelig for.  Rundt meg var det folk med alvorlig blodpropp, leukemi, benmargskreft e.l. Mange var der lenge, andre hadde vært der flere ganger før. De var svært syke og svake og trengte hjelp til alt, også de mest intime ting. Jeg klarte meg selv, kunne dusje, bevege meg og er jo stort sett frisk. I tillegg ble jeg bevisst at jeg har mange som er glade i meg og bryr seg om meg. Telefonen ringte i ett sett, tekstmeldinger strømmet inn, foreldrene mine, søsteren min, mannen min og barna kom på besøk og nettvennene mine skrev hilsner til meg. Slikt varmer.

Det var forresten uvant å være pasient, å være den som får pleie og omsorg. Jeg er mor, jeg gir pleie og omsorg! Men nå var det jeg som fikk det. Temperaturmålinger, servering (selv om det var for lite og stort sett vond mat), trilling i seng eller rullestol osv. Jeg likte det egentlig ikke.

I tillegg ser jeg at de har rett, alle de som sier at jeg stresser for mye, at jeg må lære meg å slappe av. Hvordan, det vet jeg ikke ennå, men jeg skal prøve å finne det ut.

Jeg merket også en annen ting ved meg selv. Første kvelden var jeg nedtrykt over å være på sykehus med mulig blopropp, omgitt av gamle og svært syke mennesker og omgitt av «gamle-mennesker-ting» som rullestoler, dostoler, stabler med bleier, nettingtruser, sykehusskjorter og gåstoler. Hva hadde jeg der å gjøre? Jeg holdt meg derfor først for meg selv. Men så la jeg om taktikken. Jeg var jo mye , mye yngre enn dem og mye sprekere, så jeg åpnet dører for dem, smilte og småpratet, hjalp min sengeliggende (og veldig koselige) romkamerat på 87 år osv. Etterhvert gikk det opp for meg at det nesten ble en slags mental overlevelsesstrategi, jeg distansierte meg på den måten fra dem, viste – for meg selv – at jeg ikke var så syk som dem.  Men det var jeg jo heller ikke. Jeg var kun to dager på sykehuset og nå er jeg hjemme. Jeg er, vel… , ikke frisk, men jeg har det likevel bra etter omstendighetene, det kunne vært så mye, mye verre! Og forhåpentligvis finner legene ut hva som feiler meg og jeg blir helt frisk igjen.

7 Responses to “En ny erfaring”


  1. 1 Droopy mars 24, 2007, kl. 6:22 pm

    Åh, Andromeda, jeg kjenner fortvilelsen din på kroppen! Ikke minst fordi Gubben min opplevde nesten det samme for noen uker siden. Det var et sjokk for oss alle, og han har funnet ut at det å stresse ikke er noe lurt. Du får lære deg å roe ned før kroppen din bestemmer seg for å gi deg en skikkelig smekk. Da kan du ikke velge å ikke stresse. Da blir du nødt til å ta det rolig, for du orker ikke annet.

  2. 2 andromedasunivers mars 24, 2007, kl. 8:53 pm

    Ja, du har vel rett. Det føles som en advarsel. Men å stresse ned er lettere sagt enn gjort. Håper Gubben har det bedre nå!

  3. 3 Simba mars 24, 2007, kl. 9:43 pm

    Masse masse god bedring, Andromeda! *klem*

  4. 4 Hege mars 30, 2007, kl. 8:28 am

    God bedring. Dette må være en miniepidemi (Finnes miniepidemier?) ? Og ekstremt smittsomt. Jeg har aldri hørt om så mange med meget alvorlig lungebetennelse som nå i vår. Det kryr av oss. Både jeg og min nærmeste kollega ligger hjemme med livets første sykemelding, og det er flere på jobben og ellers rundt meg. Jeg havnet også på sykehuset, – men slapp med skrekken.

  5. 5 Avil april 4, 2007, kl. 8:37 am

    Eg har tenkt mykje på deg. Så mykje at no har eg tagga deg.

  6. 6 andromedasunivers april 4, 2007, kl. 7:57 pm

    Takk Hege, og takk, Avil!

    Tagget meg? Nå ble jeg nysgjerrig.

  7. 7 turkis april 11, 2007, kl. 7:45 pm

    Vi må bli flinkere til å ta vare på hverandre, for vi vet aldri hvor lang tid vi har sammen. På søndag døde en kjær tante. Hun var syk, men likevel gikk det skremmende fort.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s




Andromeda

Andromeda har vært nicket mitt i flere år på flere ulike fora og jeg identifiserer meg veldig med det. Jeg valgte det hovedsakelig pga klangen, selv om jeg liker at det er en historie bak nicket. Det uttales forresten Andr'omeda, altså med trykk på o. Andromeda var en kjent skikkelse fra gresk mytologi, hun ble senere et stjernebilde og kan sees på himmelen sammen med sin mann Persevs og sin mor Kassiopeia. I tillegg er Andromeda kjent for alle hobbyastronomer som nærmeste galakse til vår egen galakse, Melkeveien.

Kalender

mars 2007
M T O T F L S
 1234
567891011
12131415161718
19202122232425
262728293031  

Kategorier

LENKER

Encyclopedia Mythica: www.pantheon.org Astronomer mot orddeling: www.folk.uio.no/tfredvik/amo/ www.boligbytte.no www.allwords.com www.ilovelanguages.com/ www.unilang.org www.astronomi.no/ www.spiegel.de www.stern.de

%d bloggere like this: