Trist?

Vi snakket om påskeferien i lunsjen i dag. Mange hadde hatt hytteferie, som oss. Og selvsagt hadde alle de andre enten lest påskerim eller sett påskekrim. Unntatt jeg.  Jeg fortalte at jeg hadde lest språkbøker og vært på nettet (ved hjelp av mobilt bredbånd), nærmere bestemt på Twitter, min nye store hobby. Da sa den ene kollegaen min: ” Så trist!”

Trist?! Jeg koste meg, jeg! Det var for meg en fin måte å slappe av på etter en aktiv dag sammen med de andre, i skibakken, på skitur, på fottur, lange, hyggelige middager osv.

Men det er visst helt uhørt å være tilgjengelig – og spesielt på nett – når man er på hytten. Da skal man tydeligvis ha minst mulig moderne komfort og spille spill og lese krim.

Men det er visst akseptert å se på TV på hyttetur. Så da spør jeg: Hva er forskjellen? Hvorfor er det så ille å være på internett, men ikke å se på TV? Hvorfor er det å sitte foran en PC verre enn – eller mindreverdig i forhold til – å sitte foran en TV? Internetbruk er da i mye større grad aktivt eller interaktivt, alt etter som. Mens TV er passivt og sløvende. Jeg liker ikke å se på TV.

Selvsagt er det hyggelig å spille spill og å gjøre andre ting sammen på hytteferie, det synes jeg også. Og vi har vært sammen på hytten, hele familien, og en gjest fra Tyskland. Men om kvelden, når de andre enten så på TV eller leste, satt jeg på nett en stund og så leste jeg språkbøker. Jeg var mest på Twitter, det er min nye, store hobby. Jeg skriver om språk, ett språk om dagen. Det er så gøy!  (Du finner meg under @AndromedaTweet.)

Hva er galt med å bruke litt av kvelden på f.eks. Twitter når man er på ferie? Det er da ikke noe mer sosialt å lese en bok enn å være på nett, man sitter jo der for seg selv, oppslukt av sitt uansett. Og det synes jeg må være greit når man har ferie, så lenge man er sosial mesteparten av tiden. Ferie skal jo være avslapning, i tillegg til sosialt samvær. Og noen av oss har behov for å trekke oss litt inn i oss selv når vi har vært sammen med andre hele dagen. Slik er det bare. Så det så!